Adduktorrelaterte lyskesmerter, både akuttskade og belastningsskade, er en relativt vanlig skade i den idrettsaktive populasjonen. God rehabilitering er viktig for at utøverne skal komme trygt tilbake til idretten, prestere på et høyt nivå og forebygge reskader og langvarige lyskeplager.
Lyskesmerter fra adduktorrelaterte skader er en av fire ulike lyskerelaterte smerter som Doha har kommet til enighet om. (2015 DOHA agreement). De adduktorrelaterte lyskesmertene er de mest vanlige lyskeskadene, både akutte og langvarige lyskesmerter. Smertene sitter vanligvis medialt i lysken, mest markant ved adduktor longus – senen opp mot festet til symfysen (pubic). I tillegg kan utøver ha utstrålende distale smerter på medialsiden på låret. 635. Skaden kan komme gradvis eller oppstå akutt, begge kan føre til langvarige/kroniske smerter.
I starten vil smertene komme i siste del av treningene eller etter trening, og mange sliter med stivhet på morgenen.
Bevegelsene som gjør smertene verre er ofte bevegelser fra side-til-side, sparking av ball, vridninger og retningsendringer, disse symptomene tyder på adduktorrelaterte lyskesmerter.
Diagnostiske kriterier som må være tilstede ved en adduktor-relatert lyskesmerte er ømme adduktorer og smerte ved testing med motstand på adduktorene, i tillegg er det ofte smerte ved adduktor streching. (pain on resisted adduction testing)
Rehabilitering av adduktorrelaterte lyskeskader foregår i 4 faser med ulike fokus fra den strukturelle skaden og bevegelse til idrettsspesifikk funksjon og tilbake til idretten. Dette er en rehabilitering som må skreddersys til hver enkelt skadd utøver.
-
1 Akutt/subakutt fase
Hovedfokus i første fase er å beskytte skadestedet, gi smertelindring, få ned betennelse og tilstrebe noe bevegelse og fleksibilitet etter skaden. Dette er «Play-Station-fasen». Etter det mest akutte stadiet brukes isometriske/statisk øvelser med ingen eller minimal smerteprovokasjon. Ligg på golvet i ryggleie med en fotball mellom lårene og press i 30 sekunder, sit ups med/og uten ball,
-
2 Fase for utholdende trening
Før man går videre til fase 2 må smertenivået være på et minimum og det må være en tydelig aktivering av muskelen ved isometrisk kontraksjon. Det kreves det en ROM (range of motion) på over 50% i forhold til den friske siden ved en hofteabduksjon.
I fase to er det fokus på en vevstilheling og en progressiv belastning av adduktormuskulaturen. I tillegg trening av hoftebøyere og magemuskler slik at den skadde muskelen tåler den suksessive økningen av muskel-styrke og volum. Start med forsiktige dynamiske øvelser med lav belastning og opptil 20 – 30 repetisjoner. Anbefalte øvelser er sideliggende hofteadduksjon, «Copenhagen hip adductor» (kort/lang), stående «hip adductor» med strikk, «cross-country skiing» blant annet. Velg minst to av øvelsene x 3 pr uke med minst en hviledag mellom. VAS bør ligge på under 4 ved aktivitet og etter aktivitet.
Før man begynner med løping må man være smertefri ved rask gange. ingen smerte ved hofteadduksjon med motstand/vekter, ingen palpasjonssmerter eller at utøver føler at man må være forsiktig ved øvelser og bruk av adduktormuskulaturen. Denne perioden varer fra 8-12 uker avhengig av skadeomfanget hos utøver.
Før utøver starter i den idrettsspesifikke fasen må smertenivået være på et minimum og normale bevegelser ved alle-fase 2-øvelsene, ROM må være 80% og styrke på 60% i forhold til den friske siden.
-
3 Idrettsspesifikk fase
Hovedmål i tredje fase er å gjenvinne utholdenhet og styrke, gjenopprette aerob og anaerob kapasitet og nevromuskulær kontroll som balanse og koordinering hos utøver. De dynamiske øvelsene fra fase 2 fortsetter, nå med færre repetisjoner (10) og større belastning, mageøvelsene kan med fordel gjøres med ball. Ett-bens koordinasjonsøvelse; «cross-country skiing on one leg». Andre øvelser er Copenhagen hip adductor, løping med rask akselerasjon og stopper, sideveis løp, løp med raske vridninger og retningsendringer, samt sparking av ball for fotballspillere. Øvelsene gjøres x3 per uke.
Kriterier for å komme tilbake til idretten er ingen eller minimal smerte under øvelsene, samt at utøver ikke feilbelaster adduktor, hofte- og mage-muskulaturen. Aktiv ROM bør nå være 100% og styrke på minst 80% av frisk side.
-
4 Return-to-sport fasen
I denne fasen er utøver klar til å komme tilbake til trening og kamper helst på et bedre nivå enn før skaden, en progressiv progresjon fra 30 til 90 minutter. Hovedfokus her er å opprettholde utholdenhet og styrke, både anaerob og aerob kapasitet, samt forbedre nevromuskulær kontroll, balanse og koordinering. Utøver fortsetter med øvelser med strikk, «Copenhagen adductor» og «sliding exercises» x3 i uken.
Utøver må ha god oppfølging av trener og fysioterapeut med tester og undersøkelser under hele restitusjonen. Det er viktig at utøver ikke starter for tidlig da det kan oppstå ruptur i arrvevet og det kan føre til langvarige problemer. Mange av utøverne tåler sykling og svømming godt. Jogging i basseng, på tredemølle eller flatmark pleier også å fungere fint. (Bruker&Kahn, Clinical Sports Medicine).
I tillegg vil akupunktur dempe betennelse og lindre smertene. Nålene øker sirkulasjon i området. Triggerpunktbehandling eller IMS brukes direkte på de berørte og omliggende musklene.
Les mere om lyskestrekk