Spenningshodepine er den vanligste formen for hodepine – og det fins god behandling
Spenningshodepine er knyttet til stramme muskler i nakke og skuldre, stress og overbelastning. Ved kronisk stress kan hodepinen også bli kronisk, dette kan imidlertid forebygges.
Symptomene på spenningshodepine er at smerten sitter på begge sider av hodet, som et stramt belte som presser rundt hodet. Migrene er oftest ensidig og pulserende smerte, ofte med kvalme og oppkast. Migrenepasienter kan også være lyd- og lysømfintlig og trenger ro i mørke kjølige rom. Personer med spenningshodepine kan ha noe av disse symptomene, men i mye mildere grad
Medikamentell behandling og bivirkninger
Helsenorge.no anbefaler medikamentell behandling med paracetamol, ibuprofen og naproxen mot spenningsodepine. I følge legemiddelhandboka kan paracetamol gi bivirkninger som «Allergilignende reaksjoner, leukopeni, trombocytopeni og hemolytisk anemi kan forekomme. Risiko for leverskade ved langvarig bruk av store doser. Som for NSAID gir også paracetamol økt risiko for kardiovaskulære komplikasjoner ved høyt forbruk gjennom lang tid. Risikoen er doseavhengig, og den er høyere for røykere» – sitatet hentet fra helsenorge.
Bivirkninger på Ibuprofen beskrevet i legeforeningen: «Dersom du får magesmerter, brekninger eller sort avføring når du bruker ibuprofen, må du ikke ta medisinen, men si fra til legen din! – Andre uønskede virkninger kan være hodepine, tretthet og hudutslett. – Økt pustebesvær hos astmatikere og allergikere kan forekomme. – Blodtrykksøkning kan forekomme».
Bivirkninger av Naproxen ifølge felleskatalogen: «De vanligste bivirkningene forekommer i mage og tarm, som f. eks. sår og blødninger. Luft i magen, forstoppelse, svart avføring, blodig oppkast, magekatarr, forverring av tarmsykdommer, høyt blodtrykk og hjertesvikt er sett. Vanlige (forekommer hos flere enn 1 av 100 pasienter): Hodepine, tretthet, svimmelhet, fordøyelsesproblemer, kvalme, diaré, brekninger, magesmerter, hudutslett, øresus».
Helsenorge skriver videre «Har du ofte hodepine, bør du snakke med en lege om annen type behandling. Legemidler kan ha bivirkninger som kan skade kroppen ved langvarig og høyt forbruk. Tar du smertestillende legemiddel mer enn to–tre ganger per uke, kan du få hodepine som bivirkning (medikamenthodepine)».
Videre skriver helsenorge om alternative behandlingsmetoder som stressreduksjon, mosjon, massasje og varme bad, legemiddel med antidepressiva eller betablokkere, samt kognitiv adfersterapi hos psykolog og psykomotorisk fysioterapi eller biofeedback.
Behandling med akupunktur
Nederst i artikkelen skriver helsenorge: «Andre behandlinger som er prøvd mot spenningshodepine, er akupunktur, fysioterapi og manipulasjonsbehandling, men det finst ingen god dokumentasjon på at desse hjelper».
I dag fins det mye god dokumentasjon og forskning på akupunktur mot spenningshodepine.
Akupunkturforeningen skriver på sine hjemmesider at akupunktur ofte benyttes ved hodepine og migrene og at det finnes mye dokumentasjon. Akupunktur nevnes også som behandling i flere kliniske retningslinjer og veiledere. Norsk legemiddelhåndbok , Norsk elektronisk legehåndbok og Legehåndboka for nevrologi nevner akupunktur som behandling av spenningshodepine og migrene.
Det kjente medisinske tidsskriftet BMJ (British medical journal) har gitt ut en studie angående akupunktur og migrene og spenningshodepine. En forskningsstudie fra Cochrane skriver om akupunkturbehandling på hyppig spenningshodepine og NICE guidlines har en studie ang kronisk spenningshodepine blant annet.
Den smertedempende effekten av akupunktur fungerer via ryggmarg og thalamus gjennom den spinale og thalamiske portteori. I tillegg stimulerer akupunktur til utskillelse av flere signalstoffer i nervesystemet. Endorfiner eller lykkehormon er kroppens eget morfin, dette gjør at man føler seg mere avslappet og får en følelse av velvære. Akupunktur hjelper kroppen, triggerpunktbehandling og IMS benyttes ofte ved spenningshodepine
