Bedre immunforsvaret – hva kan du gjøre selv?

styrke immunforsvaret
styrke immunforsvaret

Immunforsvaret er kroppens forsvar mot fremmede organismer slik som virus, bakterier, sopp, kunstige stoffer eller implantater. I disse «koronatider» er det ekstra viktig å vite hvordan vi best kan ta vare på immunsystemet vårt.

Hva er egentlig immunforsvaret

Kroppens immunforsvar er delt opp i en ytre og en indre del. Det indre forsvaret deles opp i to deler: Det ervervede eller spesifikke forsvaret som utvikles etter fødselen, og det medfødte eller uspesifikke forsvaret. Ervervet immunitet utvikler seg etter førstegangsangrep i forbindelse med infeksjoner eller via vaksiner – her spiller lymfeceller, lymfocytter, en sentral rolle. Medfødt immunitet, huden og slimhinner, er den første barrieren, men også de hvite blodcellene hjelper kroppen mot bakterier og virus. De aller fleste mikroorganismene uskadeliggjøres av det medfødte forsvaret uten at det ervervede forsvaret aktiveres.

Hvordan merker vi at det jobber

Når immunforsvaret jobber kan vi merke det fysisk på kroppen. Vi reagerer med f.eks å bli varme, få ødemer og smerter, nedsatt bevegelse og røde områder i huden. Som barn var det ikke uvanlig å få feber når kroppen kjempet mot bakterier. Når vi blir eldre forekommer feberen sjeldnere og kroppen har færre muligheter til å «brenne ut» bakterier og virus. Slitenhet, slapphet og endret matlyst er derimot noe alle har opplevd når kroppen må jobbe ekstra mye med å fjerne bakterier og virus. Heldigvis jobber immunforsvaret for oss og immuncellene reparerer og hjelper med å bekjempe fremmede inntrengere.

Historisk sett har vi sett på bakterier og virus som en fiende som må bekjempes, og i verste fall en dødsårsak. Bakterie- og virusinfeksjoner sprer dødelige sykdommer og dreper tusentalls av mennesker. Dette er både Svartedauden og koronaviruset Covid-19 et bevis på.

Svartedauden tok livet av rundt 60% av befolkningen i Europa, mens Covid-19 har per i dag tatt livet av 2,4mill mennesker i verden (tall pr 17.02.21). Likevel er ikke alle bakterier skadelige for oss – tarmen er full av bakterier som hjelper oss med å holde oss friske.

Tarmens gode bakterier

Tarmslimhinnen er full av immunforsvarets celler, her sitter de hvite blodlegemene. En betydelig andel av immuncellene i tarmen produserer store mengder antistoffer, disse er med på å stabilisere tarmfloraen og bedrer vekstforholdene til gode tarmbakterier. Tarmbakteriene produserer næringsstoffer som K-vitamin og B12.

Under fødselen begynner allerede koloniseringen i spebarnets tarm, dette skjer under en naturlig fødsel. Barnet kommer i kontakt med morens tarmbakterier og det vaginale mikrobiom. I tillegg kommer barnet i kontakt med bakterier som bidrar til å modne tarmslimhinnene raskere. Ved 2-års alderen er tarmfloraen tilsvarende den vi har som voksne. Mikrobiomet spiller en helt vesentlig rolle i utviklingen av immunsystemet vårt fordi 80% av immunforsvaret vårt sitter i tarmen.

GALT

Tarmens immunsystem kalles GALT (gut-assosiated lymphatic tissue). GALT representerer 70-80% av kroppens totale immunsystem. Bakterier vi har i tarmen kan virke både positivt og negativt på oss. Det kommer an på mengden bakterier og forholdet mellom hver bakteriestamme. Når kroppen utsettes for stress frigjøres naturlige steroider og adrenalin, immunsystemet frigjør kjemiske budbringere kalt inflammatoriske cytokiner, de setter kroppen vår i konstant beredskap.

Potensielt dødelige giftstoffer og sykdomsfremkallende mikroorganismer forårsaket av et dårlig kosthold eller mat du ikke tåler, fremkaller også en stressreaksjon i kroppen vår. Når immunsystemet vårt er kronisk aktivert grunnet en dårlig tarmflora, fører det til betennelse som igjen kan føre til kroniske sykdommer. Når vi stresser mye, frigjøres kortisol, dette undertrykker immunsystemets effektivitet og senker antall lymfocytter.

Kostholdets rolle for immunforsvaret

I en tid hvor vi står overfor et virus som kan ramme oss alle er det i tillegg til å ha god håndhygiene og å holde god avstand, ekstra viktig å styrke immunforsvaret og holde en sunn livsstil. Noen gode råd kan være å stumpe røyken, ha regelmessig mosjon (og sex) og en sunn vekt. Moderer alkoholinntak og få nok søvn, samt å unngå mye stress. I tillegg spise et balansert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær (https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/bedre-immunforsvar-hva-kan-du-gjore-selv/).

Antioksidanter

Spormineralene selen og sink og vitaminene A, C, D og E er via antioksidantfunksjon og andre virkningsmekanismer viktige for immunforsvaret. Plantenes bioaktive stoffer, som i stor grad dannes for å unngå sykdom, er ofte antioksidanter og også viktige i kroppens immunforsvar. Fordi koronaviruset angriper luftveiene med lungene, er det naturlig å se spesielt på det man vet om kostholdet og luftveiene. Ved kroniske lungelidelser som kols hos eldre mennesker, er det beskrevet sammenheng mellom sykdommens alvorlighetsgrad og lav antioksidantstatus. Videre er det vist at tilstrekkelig inntak av antioksidanter kan redusere en aldersavhengig svekkelse av menneskers lungekapasitet. Vitaminene C og E og karotenoider (forstadier til vitamin A) er trukket fram som særlig lovende i disse studiene. I disse dager pågår forsøk for fullt der man tester ulike antioksidanter mot koronavirussykdommen COVID-19, hvor blant annet vitamin C viser oppløftende resultater. Uansett kan det være grunn til å forsøke å ha et variert kosthold og optimalt tilskudd av mineraler, vitaminer og bioaktive stoffer som kan styrke immunforsvaret i disse dager.

Charles Bangham

Charles Bangham ved Imperial College i London skriver i en artikkel i Pasient.uk at kostholdet spiller en viktig rolle for immunsystemet siden de nødvendige næringsstoffene sørger for at immuncellene kan fungere normalt.  Gamle tradisjoner der mat ble brukt som medisin for å styrke immunforsvaret har blitt glemt i dagens samfunn. Hippocrates (født 460 f.Kr.) sa ”Let your food be your medicine, and let your medicine be your food”. Statens ernæringsråd passer nødvendigvis ikke for alle. Mange pasienter sliter med dårlig tarmhelse på grunn av feil ernæringsråd.

Probiotika og Prebiotika

Både probiotika og prebiotika er avgjørende for vår helse, de forbedrer fordøyelsesfunksjonen og styrker immunsystemet. Prebiotika er ingredienser som tarmbakteriene elsker å spise for å fremme vekst og aktivitet. Naturlig prebiotika finnes blant annet i matvarer som sikori, jordskokk, hvitløk, løk, purre, havre, banan og honning. Probiotika er tarmbakterier som hjelper til med å stimulere fordøyelsessafter og enzymer. De hindrer patogener eller skadelige mikroorganismer fra å vokse og utvikle seg. Mat som er rik på probiotika er sauerkraut (fermentert surkål), misosuppe, kombucha, oliven, surdeigsbrød, mørk sjokolade samt kefir m.m.

I denne tiden når koronaviruset henger over oss er det som nevnt ekstra viktig å styrke immunsystemet vårt. Vi lever i et symbiotisk forhold med tarmbakteriene. De stimulerer immunforsvaret og produserer næringsstoffer som K-vitamin og B12. De bryter ned næringsstoffer fra maten vi spiser. Derfor er det viktig med en sunn livsstil med mindre stress, bra trening, nok søvn og riktig mat. Det anbefales å spise matvarer som virker positivt på immunsystemet. Spis derfor kortreiste og økologiske matvarer med mye grønnsaker, frukt og bær som er virushemmende og som hjelper å fremme de gode tarmbakteriene.

Akupunkturbehandling
i Kinesisk medisin ser man på kroppen som en helhet og nålene hjelper kroppen i balanse. Akupunktur stimulerer kroppens egne helbredelsesprosesser og styrker immunforsvaret.
Forskning viser at akupunktur kan ha en langtidseffekt og har få bivirkninger. LU7, ST36 og LI4 er punkter som ofte blir brukt for å styrke immunforsvaret

 

 

Les også disse innleggene:

Del på Facebook
Del på Twitter
Del på LinkedIN
Del på Pinterest

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Andre innlegg:

Lær hvordan akupunktur kan hjelpe deg