Akillestendopati

Akillessenen er den kombinerte senen på m.gastrocnemius og m.soleus, dette er den tykkeste  og sterkeste senen vi har i kroppen.  Akillestendopati oppstår gjerne ved gjentatte overbelastninger av akillessenen over tid, idrettsutøvere som driver med løping og hopp er spesielt utsatt. Større belastning som økning av distanse og fart eller flere økter og mindre restitusjon, samt forandring av fottøy kan øke risikoen for akillestendopati. Andre risikofaktorer kan være høy BMI, diabetes type 1 og 2, høyt kolesterol, genetikk og arv, tidligere skader, tidligere bruk av steroider og fluroquinolones (bredspektret antibiotika), samt høy alder og artritt.

Cook og Purdam påpeker at seneoverbelastninger utgjør en stor del av den kliniske arbeidsmengden på idrettsutøvere. Den kliniske presentasjonen er som følger:

  • Smerter etter trening, eller smerter og stivhet påfølgende morgen
  • Kan være smertefri ved hvile, økt smerte under trening
  • Utøver kan være smertefri etter oppvarming, men forverring etter trening
  • Utøver kan klare å trene i et tidlig stadium av tendopatien, men dette kan påvirke tilhelingstiden
  • Ved undersøkelse finner man ofte palpasjonsømhet spesielt ved senefestet av calcaneus og fortykning av senen
  • Hevelse og lyden av senen som klikker over leddets beinstrukturer forekommer.
Dr Chan Gunn – IMS

Gunn påstår at ved palpasjon vil man finne stramhet i muskulaturen i m.gastrocnemius og m.soleus, forkortninger i disse musklene belaster calcaneussenen og kan forårsake akillestendopati.

Dr Chan Gunn beskriver intramuskulær stimulering (IMS) som en behandling av myofascial smertesyndrom eller kroniske smertetilstander som ikke er direkte traume eller betennelse. Behandlingen bruker tynne akupunkturnåler som settes inn i triggerpunkter eller stram muskulatur. Muskelen vil slappe av og dermed avtar smertene.

De forkortede musklene forårsaker smerter i muskler, omkringliggende sener og ledd. I tillegg til lokale smertepunkter brukes segmental behandling ved IMS.

M.Gastrocnemius og m.soleus blir innervert av tibialnerven, nervefibrene kommer fra S1 og S2 spinalsegmentet i lumbalryggen.

Brukner og Khan

Brukner og Khan påpeker at en relevant undersøkelse for utøvere med akillessmerter vil være:

  • Observasjon – stående og gående, med ekstra fokus på muskulaturen i m.soleus og m.gastrocnemius, samt se etter atrofi av m.quadriceps femoris og gluteus-muskulaturen.
  • Spør pasienten hvor smertene sitter, øvre, midtre eller nedre del av akillessenen. Fortykning av senen eller klikkelyder kan forekomme, samt hevelse.
  • Funksjonstester – plantarfleksjon. Tåhev på ett og to bein. Hoppetester. Styrke og utholdenhetstester, samt biomekaniske tester.
  • Supinering og pronering – aktive og passive tester. Palpasjon kan være svært smertefull i akillessenen for utøver i akuttfasen.
  • Spesialtester som «Thompson squeeze test» for å sjekke ruptur.
Studie

I en randomisert kontrollert studie gjort av Zhang m.fl anses akillestendopati å være en av de mest vanligste belastningsskadene hos idrettsutøvere. I studien påstår de at den eksakte årsaken er ukjent og derfor er behandlingsmetodene svært forskjellig. Akupunktur blir ofte brukt ved smertebehandling. Målet med denne studien var å vurdere akupunkturintervensjonen og analysere resultatene. 64 utøvere ble med i en randomisert kontrollert studie der halvparten fikk akupunkturbehandling mens kontrollgruppen utførte et treningsprogram med eksentriske øvelser.

Nålene ble satt i det smertefulle området i akillessenen. Hver behandling varte i 30 minutter, utført tre ganger i uka, i alt 24 behandlinger på 8 uker.

Etter 16 uker ble konklusjonen at akupunkturintervensjonen hadde redusert smertene og forbedret aktiviteten hos kronisk akillestendopati-pasienter sammenlignet med pasientene som kun utførte eksentriske øvelser.

Kasusrapport fra PubMed

I en kasusrapport av Hawks fra 2017, publisert av PubMed, ble akupunkturpunktene BL 60, BL 61, KI 3 og KI 4 brukt med elektrostimulering på nålene med 30 Hz i 15 minutter. Konklusjonen ble beskrevet som vellykket da pasientene rapporterte symptomatisk reduksjon av smerter og funksjonell forbedring av akillestendopatien.

 

Ifølge Heyerdahl og Lystad er de viktigste punktene ved akillestendopati BL60, KI3 og BL57, samt behandling av triggerpunkter i m.gastrocnemius og m.soleus. De nevner også at elektroakupunktur på tvers av senen kan være effektivt.

 

Øvelser

I Clinical Sports Medicine beskrives et 4-trinns treningsopplegg ved akillestendopati

  1. Smertelindring: Isometrisk øvelse. Tåhev på ett eller to ben, med eller uten vekter.
  2. Isotonisk styrke. Vekselvis eksentrisk og konsentriske bevegelser. Langsomme tåhev på kasse med eller uten vekter på ett og to bein.
  3. Øvelser for energilagring. Eksentriske øvelser med kroppsvekt som rask løp i trapper og langsomme hoppøvelser.
  4. Energilagring – og bruk. Samme som 3. Økt hastighet, raskere hopp, løpingen skjer med kjappe retningsendringer. Dette forbereder utøveren på retur til trening og kamper.

 

Råd og tips

Unngå høyhælte sko eller sko med for tynne myke såler som skinnsko på glatte golv. Hold legger varme, unngå stramme strikk på sokker, unngå fjellturer med bratte bakker. Gjør padleøvelser med m.soleus og m.gastrocnemius når du sitter foran TV på kvelden og uttøyninger av disse musklene, spesielt «Lewit postisometric self-strech» for m.gastrocnemius. Vitamin E-tilskudd anbefales også.

 

 

 

 

 

 

 

 

Les også disse innleggene:

Del på Facebook
Del på Twitter
Del på LinkedIN
Del på Pinterest

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Andre innlegg:

Lær hvordan akupunktur kan hjelpe deg