Hamstringsgruppen er de tre musklene semitendinosus, semimembranosus og biceps femoris (kort- og langhodet) på baksiden av låret. Hamstringene går over hofte og kneledd, med utspring på ischial tuberosity (sittebeinsknuten), senefeste er på lateralsiden av fibula, lateralsiden tibia og medialsiden tibia. Hamstringsmusklene har til hensikt å ekstendere hofteleddet og flektere kneleddet.
TYPE 1
Type 1 hamstringstrekk er den mest vanlige skaden. Skaden oppstår i den eksentriske fasen som typisk opptrer under løp med raske vendinger som fotball eller sprint med hurtig akselerasjon eksempelvis 100 meter sprintere i friidrett og fotballspillere. Biomekaniske studier tyder på at hamstringskadene oppstår rett før foten treffer underlaget. Den eksentriske kontraksjonen fører til stor grad av belastning på hele muskelenheten. I tillegg vil den eksentriske kontraksjonen utvikle stor kraft, samtidig som det skjer en forlengelse av muskelen. Kneet flekteres, samtidig med at hoften ekstenderes, i denne bevegelsen er hamstringmuskulaturen involvert
Type 1 hamstringstrekk skjer oftest i overgangen mellom det lange hodet av biceps femoris og senen. Ved det proximale senefeste og det er oftest selve senen som blir skadet. Skjer det en avrivning av senen kan det oppstå blødninger som vises på bakside lår, dette forverrer skadeomfanget og kan medføre lengre rekonvalesens. Ved selve strekkskaden vil det oppstå en akutt smerte. Utøver vil miste kraft på baksiden av låret og vil ikke klare å fullføre aktiviteten.
TYPE 2
Type 2 hamstringstrekk, de såkalte stretchingskadene oppstår gjerne hos ballettdansere og turnere. Idretter som krever store utslag i bevegelsene og musklene strekkes utover sin toleranse. Skademekanismen her er overdreven strekk i hoftefleksjon kombinert med kneekstensjon. Disse skadene kan også forekomme ved lav hastighet eller uttøyinger.
Type 2 hamstringsstrekk er oftest lokalisert til ischial tuberosity, den påvirker den proximale senen til m.semimembranosus, dette er den innerste av hamstringsmusklene. Symptomene her er som oftest ikke så intense og smertefulle som i Type 1, men disse er oftest langvarige skader på grunn av skadens plassering
Type 1 er generelt assosiert med mer markert akutt funksjonsnedgang, men kortere restitusjonsperiode enn type 2. Både MR de første 2 ukene etter skaden og palpasjoner gir gode signaler hvor skaden sitter. Dess lengre opp mot ichial tuberosity dess lengre rekonvalesenstid.
Akupunkturbehandling og intramuskulær stimulering (IMS) anbefales på denne type skader.
Sjekk ut Skadefri ang øvelser.
